Munchs laboratorium. Veien til aulaen

Utstillingen Munchs laboratorium. Veien til aulaen er Munch-museets bidrag til feiringen av 200-årsjubileet for Universitetet i Oslo. Museets prosjekt har Munch og 1911-feiringen som sitt historiske utgangspunkt. Daværende rektor for Universitetet, Waldemar Chr. Brøgger, hadde store ambisjoner for feiringen, få år etter unionsoppløsningen med Sverige i 1905. Planene inkluderte ny festsal med monumentale dekorasjoner. Munch var interessert i en slik oppgave men i 1909 da utsmykningskonkurransen ble annonsert, var han ikke blant de inviterte. Han startet allikevel arbeidet med sine første ideer og klarte å posisjonere seg som deltaker. Den kunstsakkyndige juryen kunne i 1911 ikke enes om en vinner. Men etter en lang og spennende prosess ble det i 1914 vedtatt å anta Munchs kontroversielle utsmykning, og i 1916 kunne han montere sine eksperimentelle, ekspresjonistiske kjempelerreter i Aulaen.

Med tiden har man glemt med hvilken dristighet Munch skapte bildene, og hvor hardt han arbeidet for å oppnå at de skulle henge i Aulaen. I dag er det vanskelig å forstå hvor radikale og kontroversielle disse maleriene var i samtiden, og hvilken signalrolle de spilte i norsk kulturpolitikk mellom 1909 og 1916. Det var knyttet stor prestisje til prosjektet, det første viktige offentlige kunstoppdraget etter unionsoppløsningen i 1905. Blant både kunstnere og kunstkommentatorer ble det sett på som et symbol på Norges framtid som "kulturnasjon".

Gjennom den lange prosessen det var å utvikle temaer, bearbeide motiver og utføre de endelige versjonene, produserte Munch over 144 malerier på lerret, mange i monumentalt format og en rekke arbeider på papir. For å kunne arbeide i stå stor skala måtte Munch finne opp nye, effektive teknikker. På eiendommen "Skrubben" i Kragerø fikk han bygget et stort utendørs atelier til arbeidet.

Utstillingen gir en unik anledning til å betrakte Munchs arbeidsmetoder. Andre kunstnere av Munchs generasjon, som feks, Gustav Klimt, Puvis de Chavannes og Max Klinger valgte også å arbeide for demokratiserende institusjoner som universiteter, museer, biblioteker, og møtte også utfordringen med å skape forståelige bilder for et bredere publikum. Vi har ofte anledning til å se disse bildene som en del av et arkitekturmiljø, men det er sjelden man kommer en kunstner nær mens han visualiserer og utvikler ideer til en offentlig utsmykning. Denne utstillingen viser og katalogen presenterer så bredt som mulig Munchs skisser, utkast, blindveier, nyfødte ideer, vaiasjoner av og alternative forslag til aulabildene. Slik får vi adgang til Munchs "laboratorium".

Munch-museet har parallellt med arbeidet med utstillingen gjennomført et stort konserveringsprosjekt for utkastene.

Utstillingens initiativtaker er sjefskonservator og prosjektleder Ingebjørg Ydstie. Konservator Petra Pettersen er ansvarlig for utstillingen. Professor Patricia Berman har vært konsulent for prosjektet.

Foto: Solen (i Munch-museets foredragssal)